Bruno Fernandes har bare tre mål og én målgivende pasning på seks ligakamper denne sesongen, og Manchester United har bare tatt seks poeng, den dårligste starten på en ligasesong på 40 år. For bare sju uker siden sto kapteinen på scenen i Manchester og tok imot PFA-prisen for sesongen 2025–26.
Fernandes hadde allerede vunnet både Premier League-prisen og Football Writers’ utmerkelse for sin innsats i den uventede tredjeplassen i fjor. Han scoret ni mål og noterte seg 21 målgivende pasninger, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt av Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
Over de siste 11 kampene i fjor sto Fernandes for enten et mål eller en målgivende pasning på 12 av United sine 21 mål. I løpet av den sju kamper lange serien som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren involvert i ni av de 12 målene.
Statistikken var bemerkelsesverdig og minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995–96, da han scoret i seks kamper på rad, hvorav fem ble vunnet med bare ett mål for United.
«Det har vært en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for laget, for klubben og for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Disse ordene føles nå særlig betydningsfulle, fordi tallene denne sesongen er langt mindre imponerende.
Fernandes har spilt alle minuttene i United sine seks ligakamper. Alle tre målene og den ene målgivende pasningen kom mot Ipswich i andre kamp, som fortsatt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to mål i de seks første kampene og ikke skapte noen sjanser. Den gang spilte han imidlertid i den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Skuddene er der, men ikke kvaliteten
Denne sesongen har Fernandes sitt nest høyeste snittall for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020–21. Samtidig er snittet for skudd på mål bare 0,8, og det er hans nest laveste. Sjanseskapingen er på 2,5 per kamp, også den nest laveste i hans tid på Old Trafford, og klart ned fra 4,0 i fjor.
Enda mer slående er at han bare har skapt én «store sjanse» så langt denne sesongen. Det var den lobbede pasningen som slapp Bryan Mbeumo fri mot Ipswich-forsvaret 30. august. I fjor skapte han i snitt én slik sjanse per kamp.
Kombinasjonen av disse tallene og hans generelle involvering forklarer kanskje noe av hvorfor United bare har fått seks poeng av de seks første kampene. Det er lagets dårligste ligastart på 40 år, da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for å gi plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til United sine problemer, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen
Det er usikkerhet rundt portugiserens fysiske form. Fernandes sjelden går glipp av kamper, men han ble holdt utenfor landslaget i den siste Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at den tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Fernandes var likevel frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele kampen i 4–0-seieren over aserbajdsjanske mestere Sabah FK i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem før lagets kamp mot Atletico Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe med seg, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det er den innsatsen han leverer.
Han er stort sett over det, var veldig frisk på trening i dag morges og gleder seg til kampen.»
Savnet av Sesko og Casemiro
Mot slutten av fjorsesongen, da Fernandes var mest produktiv, var Benjamin Sesko fast spiss, mens veteranen Casemiro var ankerspilleren på midtbanen.
Av de ni ligamålene Sesko har scoret i 2026, la Fernandes opp til fire. Fernandes sto også bak fire av de fem siste målene Casemiro scoret for United fra 1. februar og utover.
Utover målene er det tydelig at både Sesko og Casemiro mangler.
Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds svake løpetall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i troen på at United ikke ble overkjørt i omstillingene hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Sesko, betyr den nye skadeproblemet i leggen bare at fraværet hans forlenges. Det er et savn som merkes tydelig, og det finnes ennå ingen sluttdato.
Klubbens ledelse ignorerte krav om mer angrepsforsterkning i sommer og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Slovenerens innledende fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni ble lagt på hyllen da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk jobben i stedet, men han falt gjentatte ganger dypt tilbake, akkurat der Fernandes oppholdt seg. De to fant aldri en effektiv måte å løse dette på.
For Fernandes føles det begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som beslutningstakingen hans blir påvirket.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter på å fullføre én pasning.
Carrick sa på mandag, før Champions League-kampen mot Atletico, at ingen var «garantert» en plass på laget. Samtidig la han inn nok forbehold til at det ikke ser ut til å være aktuelt å utelate kapteinen.
United må likevel begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes også må det.
«Bruno er en topp spiller», sa Carrick.
«Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har man en periode med det.
Men han har gjort noen utrolige ting for denne klubben, og det vil han gjøre igjen i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»
